Prognoser
Global oppvarming er spesielt kraftig på høye breddegrader. Endringer i nedbør og vindmønstre vil endre snøforholdene og påvirke risikoen for snøskred. Høyere temperaturer og endringer i vind og nedbør vil påvirke vannmiljø og endre forholdene for fiskeri og havbruk. I tillegg vil klimaendringene føre til havnivåstigning, mer intens nedbør og sterkere stormer som øker risikoen for flom og stormflo.
Bakgrunn
IMPETUS sitt arktiske demonstrasjonsområde, Troms fylke, ligger nord for polarsirkelen, i det nest nordligste fylket i fastlands-Norge. Dette området på omkring 26 000 km2 grenser mot Sverige og Finland og har rundt 170 000 innbyggere.
Sjømat (fra fiskeri og havbruk) og turisme er de største økonomiske sektorene når det gjelder innkomst til regionen. I tillegg spiller reindrift en viktig kulturell rolle. Fylket med sin infrastruktur og små lokalsamfunn er utsatt for risiko for jordskred, steinsprang, snøskred og flodbølger i fjorder utløst dor eksempel av skred fra land. Disse naturfarerne kan forverres som følge av effekter av klimaendringer som oppvarming, intens nedbør, ustabilt snødekke, tilbaketrekking av isbreer, flom og havnivåstigning.
Klimarelaterte problemstillinger
Bærekraftig forvaltning av fiskeri og havbruk
Klimaendringene har allerede hatt en betydelig innvirkning på fiskeri og havbruk i Nord-Norge, blant annet ved at høyere sjøtemperaturer bidrar til økt forekomst av parasitter, og ved at noen fiskearter endrer migrasjonsmønster.
Risiko for naturfarer øker
Økende temperaturer og nedbør fører til økt hyppighet av naturfarer som jordskred og snøskred.
Flom og vannforvaltning
Stigende sjøvannstemperaturer og økt hyppighet og omfang av ekstreme værhendelser fører til utfordringer for infrastrukturen, både på kort og lang sikt.
Viktige tiltak
- Maritim arealplanlegging for avveining av arealbruk, marint vern og bærekraftig fiskeri.
- Risikovurdering av fremtidige endringer i snøskred og utvikling av metoder for å lage bedre prognoser for snøskred og systemer for tidlig varsling. Utarbeidelse av forslag til langsiktede tilpasningsstrategier for å gjøre samfunnet mindre utsatt for snøskred.
- Bevisstgjøring ved involvering av innbyggere og interessenter, samt risikovurdering knyttet til havnivåstigning og flomrisiko i bebodde områder.
Contact us
Demonstration site leader
Rune Grand Graversen
rune.graversen[@]uit.no
Co-leaders
Marie Stetzler
marie.stetzler[@]uit.no
Kai-Uwe Eiselt
kai-uwe.eiselt[@]uit.no
Events
News
Navigating snow avalanche risks in Troms – Norway
Harnessing Earth Observation for Climate Change Solutions
Resources
Relevante sektorer:
Kommune
Kystsoneplanlegging
Offentlig forvaltning
Fiskeri
Havbruk
Reiselivsnæringen
Statens vegvesen
Byplanlegging
Innbyggere
Byutviklere
Ambisjonene våre
Klimaendringer kan føre til økt fare for menneskeliv, infrastruktur og miljø. Vi har som mål å tilby kunnskap og verktøy for å planlegge en trygg samfunnsomstilling i det arktiske området. I demonstrasjonsområdet vårt fokuserer vi på kystflom, akvakultur, fiskeri og risiko for snøskredsulykker.
Vi utvikler en digital tvilling for en del av kystområdet i Nord-Norge, Troms fylke. Den digitale tvillingen vil inkludere relevant data for området og tilby 3D-visualisering.
Vi har som mål å bidra til tilpasning og klimasikring av Tromsø bys infrastrukturelle systemer, som for eksempel vannforvaltning og flom beredskap, og a bidra til et kommunalt prosjekt om klimatilpasning av vannkanten. Vi forbedrer også prognoser for fremtidig risiko for snøskred og foreslår løsninger for å redusere ulykker forbundet med disse.
Målet vårt er at de utviklede verktøyene og løsningene i IMPETUS kan tas i bruk av planleggere for å møte fremtidens klimautfordringer og redusere risikoene forbundet med disse.
- Innledende møter med interessenter
- Utvikle digitale verktøy
- Introdusere og engasjere viktige interessenter i de digitale verktøyene og løsningene som utvikles
- Teste digitale verktøy med interessenter og samle tilbakemeldinger
- Offentlig engasjement
- Bruke og integrere verktøyene ytterligere for å støtte beslutningstakere i regionen
- Dele verktøy og kunnskap med andre
Problemstillinger
- Fiskeriproduktivitet og bærekraftigheten til lokaliteter for havbruk påvirkes av global oppvarming, endringer i havnivå, endringer i strømforhold og hyppigheten og omfanget av ekstreme værhendelser.
- Mer nedbør og ekstremvær påvirker havmiljøet og øker risikoen for biologisk ubalanse, for eksempel ved skadelige algeoppblomstringer.
- Jordskred, steinsprang og snøskred blir stadig mer sannsynlige ettersom klimaendringene fører til oppvarming, intens nedbør, ustabilt snødekke, tining av permafrost, tilbaketrekking av isbreer og endringer i grunnvannet.
- Om høyrisikoskråninger destabiliseres, vil samfunn og infrastruktur utsettes for tsunamier i fjordene, elveblokkeringer og farer for stensprang og jordskred.
- Handels- og industriområder kan rammes av oversvømmelser fra stormflo i lavtliggende områder.
- Den nordlige beliggenheten og klimaendringene kan påvirke de urbane vannsystemene.
Regionspesifikke løsninger
Tidlig varslingssystem for snøskred, steinsprang og jordskred
Risikoen som naturfarer utgjør for det arktiske samfunn, forventes å endre seg når Arktis blir varmere og våtere som følge av klimaendringene.
For å motvirke dette kan risikoreduserende tiltak i form av systemer for tidlig varsling, skredkart og andre tiltak for å unngå naturfarer brukes som en risikoreduserende strategi. To typer av tyngdekraftbetingede naturfarer som forekommer i Arktis, er sørpeskred og fjellskred. En bedre forståelse av de fysiske prosessene som foregår under skredene, og av når hendelsene utløses, kan hjelpe myndighetene med å finjustere systemer for tidlig varsling og skredprognoser. Dette kan også føre til risikoreduksjon i form av planlegging av tiltak for å unngå skred.
Vår tilnærming:
- Øke forståelsen av bevegelser i ustabile fjellpartier og av hvordan vær og klima kan føre til katastrofale fjellskred. Data fra overvåkingen av det ustabile høyrisikoberget Gámanjunni-3 i Nord-Norge vil bli analysert med tanke på bevegelser under ulike vær- og temperatur forhold.
- Utvikle en metode for skredkart som angir faren for sørpeskred. Utvikling av et klassifiseringssystem for våtsnøskred og sørpeskred er nødvendig for å beskrive mangfoldet av skredtyper relatert til snø.
Dette arbeidet er knyttet til:
Digital tvilling for ferskvanns- og havforvaltning
Evaluering av risiko knyttet til klimaendringer utføres tradisjonelt ved å kombinere konsekvensmodellering under ulike klimascenarier med sårbarhets- og eksponeringsvurderinger.
I de fleste planleggingssituasjoner utføres risikovurderingen ved å overlappe ulike datalag i geografiske informasjonssystemer (GIS). Dette er en effektiv metodikk, som imidlertid ikke er lett å utføre eller tolke for ikke-tekniske personer, og som derfor er vanskelig å bruke i samarbeid med berørte og interesserte parter i planleggingsprosesser.
Vår tilnærming:
- Demonstrere potensialet i å anvende moderne GIS-representasjon av flere variabler med 3D-visualiseringsteknikker
- Generere en digital tvilling av regionen, slik at visualiseringen av risikoområder og mulige konsekvenser gjøres på en mer effektiv og brukervennlig måte.
- Bruke den digitale tvillingen til å støtte utforming av beslutninger om marin arealplanlegging for bedre planlegging for fiskeri, havbruk og andre marine aktiviteter.
- Bruk den digitale tvillingen til å støtte utforming av klimatiltak for å beskytte kystbyer mot havnivåstigning, stormflo og oversvømmelser.
Vår tilnærming er felles utforming av løsninger i samarbeid med viktige interessenter når det gjelder både utformingen og valideringen av verktøyene. Vi bruker åpne datasett fra nasjonale infrastrukturer for geografiske data og databasen Harmful Algae Event Database (HAEDAT).
Dette arbeidet er knyttet til:
- Troms Fylkeskommunes program for marin arealplanlegging 2021-2024.
- EUs Destination Earth-initiativ, DestinE.
- EUs rammedirektiv for vann, en strategi for det digitale indre marked.
- Nederlands deltaprogram.
- Greenathon som ligger under det greske miljø- og energidepartementet.
Økonomisk konsekvensanalyse av klimarelaterte risikoer
Samfunnsøkonomiske verktøy og risikoprognoser gjør det mulig å vurdere klimarelaterte risikoer og utarbeide prognoser og beregninger for fremtidige investeringer.
Vår tilnærming:
- Identifisere svært sårbare hot-spots ved hjelp av åpne datasett fra Copernicus-tjenester og satellittavledede variabler.
- Omdanne denne kunnskapen til en spesifikk regional modell og inkludere den i den lokale Resilience Knowledge Booster (RKB).
- Bruke RKB og regionale modeller til å utarbeide økonomiske vurderingsberegninger som grunnlag for beslutninger om investeringer og fremtidige planer for klimatiltak.
Dette arbeidet er knyttet til:
- Den europeiske investeringsbanken.
- Den europeiske sentralbanken.
